Takk deg, min kroppen …

Takk for at du har vokst fra et lite frø til en voksen person.

Takk for at du har overlevd utfordringene med å vokse opp – både fysisk og mentalt. Du var der for meg i stressende skoletider, delt gleder og sorger med venner, og hjalp meg å håndtere følelsene mine i mine første forelskelser.

Takk for at du har tålte tretthet når jeg festet hele natten, ikke sov på grunn av eksamenslesing, og spiste uregelmessig mens jeg stadig var på farten.

Takk for at du var med meg gjennom graviditet og fødselen av to fantastiske barn.

Takk for styrken du ga meg da barna var små. Jeg kunne løpe etter dem og ta vare på dem etter søvnløse netter.

Jobbe lange timer, få lite søvn om natten, dårlig kosthold, stress, lite tid for meg selv, få ferier…

Takk for at du sa STOPP. At du ga et signal om at du ikke hadde mer å gi.

Nå er det min tur til å ta vare på deg, sørge for deg, gi deg det beste.

Du, min kropp, er meg og mitt liv!

Takk!